Historie: Veien til selvstendighet, 1814

Oppdrag 1

Fra 1803 til 1815 varte Napoleonkrigene som involverte hele Europa. Napoleon la seg under større og større deler av kontinenete og hans hovedmotstander var Storbritania som hersket på havet, det var da Napoleon forsøkte å ramme britisk økonomi ved å forby all handel med fienden og ved stenge alle havner på kontinentet for britiske skip dette kalles fastlandssperringen som skjedde i 1806.

Jean baptise Bernadotte var en av keiser Napoleons generaler og han tok det svenske navnet Karl Johan. Han var en dyktig og erfaren feltherre og ble raskt den reelle herskeren i Sverige

Karl Johan var konge i Sverige og Norge fra 1818 til 1844.

Kristian Fredrik var danske kronprisen i 1808.

Kielfreden var en avtale mellom svenske karl johan og den dansk og norske kongen Fredrik. Avtalen avsluttet ved Napoleon tide.

Riksforsamlingen på Eodsvoll møtte til sammen 112 repreesentanter, 25 var fra byene, 33 fra hæren og låten og 54 fra amtene. av dem var 18 kjøpmenn, jernverkseiere og andre handelseliten, 37 bønder og 57 embetsmenn.

Riksforsamlingen hovedoppgave var å vedta en grunnlov for Norge. Den første store diskusjonen kom etter åpningen, da representanter for unions partiet krevde at forsamlingen også måtte diskutere om Norge skulle være en selvstendig stat.

Mossekonvensjonen 

Å lese litteratur

oppgåve

Er alle tolkninger av en tekst like gyldig?
Dei fleste vil hevde at det er mogleg å misforstå ein tekst. Tankane og assosiasjonane som oppstår i ein under lesinga, er vesentleg del av leseopplevinga.

Hva ligger i en "rimelig tolkning" av en skjønnlitterær tekst?
Ein rimelig tolkning er tolkninga ein setninga som betyr det samma. Det kan gjeld for eksempel korleis ein skal forstår lover og reglaar som skal gjelde likt for alle. Men hvis det gjelder av en skjønnlitterær tekst så går det stort sett ikkje på livet laus, men heller diskusjon om korleis tekstar kan tolkast.

Forklare de ulike "lesemåtene" forfatter -tekst-, leser - og kontekstorientert lesemåte.
Forfattarorientert lesemåte går ut på kva tid teksten er frå, påverknad frå andre tekstar, idear i tida osv. å kjenne til andre tekstar som forfatteren har skrive kan vi kjenner igjen ein bestemt tematikk eller eit særpreg ved skrivermåten og motiva.

Tekstorientert lesemåte er at form og innhald ikkje kan skilljast frå kvarandre. Innhaldet blir til gjennom skrivinga og i dei orda som ein vel. Man kan vel si at Tekstorientert er mest opptatt av teksten.

Lesarorientert lesemåte tanken bak i dei her er at alle lesaren er forma av si eiga tid, erfaringar, kunnskapar osv.

Kontekstorientert lesemåte omgir både teksten, forfattaren og lesaren og dreie seg om lesesituasjonen. det kan handle om konteksten rundt forfattaren og skrivesituasjonen.

Hvilke lesemåte mener du er typisk i norskfaget?
det er vel nok lesarorientert.

Hva ligger i den hermeneutiske sikel?
Det at tolkinga røre seg mellom del og heilskap.